I forbindelse med innføringen av parlamentarismen i Norge sent på 1800-tallet, ble partiet Høyre stiftet 25. august 1884. Grunnen var at folket var lei av at landets regjering stort sett var styrt av embetsmenn, som kunne forhindre at vedtak som Stortinget hadde gjort, ble gjennomført. De kjempet for at makten skulle bli flyttet fra kongens regjering, til de folkevalgte på Stortinget, og folket klarte det til slutt: Dermed økte de folkevalgte makten sin, og flere folkepartier vokste fram, deriblant Høyre.
Emil Stang ble valgt til partiets første formann, og var leder da Høyre hadde regjeringen fra 1889–91 og 1893–95, mens Francis Hagerup ledet partiet i regjeringen fra 1895–98. Fram til unionsoppløsningen med Sverige i 1905, var Høyre for å bevare unionen, men fikk ikke forslaget igjennom.
I 1903 ble partiets navn endret etter at flere liberale venstremenn tok del i partiet, og fikk dermed navnet Samlingspartiet. Partiet var i mot det de mente var det radikale Venstre, og fikk en god oppslutning ved stortingsvalget i 1903 og fikk valgt hele 14 representanter flere i regjeringen, enn Venstre. Men partiet fant til slutt ut at det beste var å gå tilbake til de gamle partiene, og i 1913 tok partiet navnet Høyre igjen.
Høyre har stort sett siden det ble stiftet, nådd høyt ved stortingsvalg og hadde sitt beste valgår i 1894 hvor de fikk hele 49,4% av stemmene. Men etter hvert som nye partier kom til, fikk Høyre færre stemmer, og først i 1981 nærrnet Høyre seg den oppslutningen de hadde rundt 100 år før, med 31,7%.
Det er mange år siden Høyre sist hadde regjeringen, siste periode var fra 1895-1898. Høyre har derimot sittet i koalisjonsregjeringmed Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) fra 2001-2005, hvor Høyre hadde 10 statsråder i regjeringen.
I dag er partiets leder Erna Solberg, som har vært partileder siden 2004.
Høyre har alltid blitt sett på som et konservativt parti, men de siste årene har Høyre utviklet seg til å bli et mer liberalt parti, som hovedsaklig går ut på at partiet setter individet, og menneskenes verdi som enkeltinivider, høyest. Samfunnet forandrer seg hele tiden, men menneskenes behov og verdier endrer seg lite. Derfor mener Høyre at det er viktigst å ta vare på samfunnet og ikke systemene, og at dette bør være politikkens mål. De vil ta vare på det som fungerer godt i dag, men likevel bygge videre på det som er verdt å ta vare på, og ta med seg videre.
Frihet
Alle er født forskjellige, og har ulike personligheter, ideer, interesser osv. Det er derfor viktig å ta vare på hvert enkeltindivids egenart, og retten til liv er samtidig retten til frihet. Høyre mener derfor at hvis vi skal kunne ta vare på den enkeltes frihet, må staten sikre og garantere for våre grunnleggende behov. Politikkens hovedoppgave bør alltid være å sikre frihet, ikke begrense den.
Ansvar
Med frihet, følger ansvar - og man må respektere andres rettigheter. Man må også leve med konsekvensene av valgene man tar. Velferdsstaten er alles forsikring om at vi blir ivaretatt og at staten skal bidra når mennesker ikke er i stand til å ivareta sin egen velferd.
Mangfold
Høyre ser på mangfold som noe positivt for samfunnet. Hvis samfunnet kan respektere at folk er ulike, og at alle lever forskjellig, vil det gi oss alle flere muligheter. Et åpent samfunn vil selvfølgelig alltid inneholde konflikter på grunn av ulikheter, og mulighetene våre kan alltid utnyttes på en bedre måte. Høyre vil derfor ikke kjempe mot utviklingen, men heller være åpne for alternativene mangfold gir. De mener det kun er slik de kan sørge for at det alltid finnes muligheter, for alle og enhver.
I 1965 fant noen valgforskere ut at de som stemte på Høyre da, ofte var høyt på den sosiale rangstigen, tjente godt, var urbane, hadde høyere utdanning enn de fleste og ofte jobbet innenfor den private sektoren i Norge.
I dag jobber fortsatt de fleste av Høyres velgere innenfor den private sektoren, de har fortsatt høyere utdanning og høy lønn. Den typiske Høyre velgeren er bosatt i tettbygde strøk (faktisk 4 av 5) og de fleste fra Oslo-området.
Ved valget i 2001 var skatt og skole de sakene Høyre la mest vekt på. Men ved valget i 2005 var det derimot eldreomsorgen og skole, lagt mest vekt på. Ved valget i 2009 var disse sakene Høyres viktigste saker:
Skole
Norge er et land hvor alle må gå minst 10 år på skole, likevel går 1 av 5 ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, og Norge scorer fortsatt lavt på internasjonale tester. Istedenfor å bedre dette, mener Høyre at regjeringen satser på gratis skolefrukt og andre mindre viktige ting.
Høyre vil endre dette, og vil derfor:
Satse mer på lesing, skriving og regning i skolen.
Skjerpe opptakskravene ved opptak til lærerutdanning.
Tilby mer etterutdanning til lærere.
Ha læringsro i klasserommene.
Være åpne om resultatene og kvaliteten i den norske skole.
Skatt
Skattelette skal være et virkemiddel for å trygge folks arbeidsplasser. Arbeidsledigheten øker år for år, og likevel svarer regjeringen med å øke skattene.
Dette vil Høyre ha en endring på, og vil derfor:
Senke skatter og avgifter slik at det lønner seg å skape arbeidsplasser og å jobbe.
Satse mer på forskning og kunnskap, slik at vi etter hvert kan leve av mer enn oljepengene våre.
Bygge flere, bedre og tryggere veier slik at bedriftene får fraktet varene sine raskere.
Samferdsel
Norske veier er i elendig forfatning, og trengs å bedres. Vi trenger også flere, bedre og tryggere veier, slik at også færre dør i trafikkulykker.
Høyre vil derfor:
Bruke mer penger på veibygging.
Øke trafikksikkerheten slik at færre dør i ulykker.
Bygge bedre veier, ved å samarbeide med private aktører, slik at veiene blir tidligere ferdig.
Høyre vil også bedre kollektivtrafikken, og spesielt jernbanen, slik at færre skal slippe togkaosene som har herjet landet de siste vintrene.
Høyre
Innholdsliste:Høyres historie
I forbindelse med innføringen av parlamentarismen i Norge sent på 1800-tallet, ble partiet Høyre stiftet 25. august 1884. Grunnen var at folket var lei av at landets regjering stort sett var styrt av embetsmenn, som kunne forhindre at vedtak som Stortinget hadde gjort, ble gjennomført. De kjempet for at makten skulle bli flyttet fra kongens regjering, til de folkevalgte på Stortinget, og folket klarte det til slutt: Dermed økte de folkevalgte makten sin, og flere folkepartier vokste fram, deriblant Høyre.Emil Stang ble valgt til partiets første formann, og var leder da Høyre hadde regjeringen fra 1889–91 og 1893–95, mens Francis Hagerup ledet partiet i regjeringen fra 1895–98. Fram til unionsoppløsningen med Sverige i 1905, var Høyre for å bevare unionen, men fikk ikke forslaget igjennom.
I 1903 ble partiets navn endret etter at flere liberale venstremenn tok del i partiet, og fikk dermed navnet Samlingspartiet. Partiet var i mot det de mente var det radikale Venstre, og fikk en god oppslutning ved stortingsvalget i 1903 og fikk valgt hele 14 representanter flere i regjeringen, enn Venstre. Men partiet fant til slutt ut at det beste var å gå tilbake til de gamle partiene, og i 1913 tok partiet navnet Høyre igjen.
Høyre har stort sett siden det ble stiftet, nådd høyt ved stortingsvalg og hadde sitt beste valgår i 1894 hvor de fikk hele 49,4% av stemmene. Men etter hvert som nye partier kom til, fikk Høyre færre stemmer, og først i 1981 nærrnet Høyre seg den oppslutningen de hadde rundt 100 år før, med 31,7%.
Det er mange år siden Høyre sist hadde regjeringen, siste periode var fra 1895-1898. Høyre har derimot sittet i koalisjonsregjeringmed Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) fra 2001-2005, hvor Høyre hadde 10 statsråder i regjeringen.
I dag er partiets leder Erna Solberg, som har vært partileder siden 2004.
Høyres ideologier
Høyre har alltid blitt sett på som et konservativt parti, men de siste årene har Høyre utviklet seg til å bli et mer liberalt parti, som hovedsaklig går ut på at partiet setter individet, og menneskenes verdi som enkeltinivider, høyest. Samfunnet forandrer seg hele tiden, men menneskenes behov og verdier endrer seg lite. Derfor mener Høyre at det er viktigst å ta vare på samfunnet og ikke systemene, og at dette bør være politikkens mål. De vil ta vare på det som fungerer godt i dag, men likevel bygge videre på det som er verdt å ta vare på, og ta med seg videre.Høyres ideologier bygger på tre hovedprinsipper:
Frihet
Alle er født forskjellige, og har ulike personligheter, ideer, interesser osv. Det er derfor viktig å ta vare på hvert enkeltindivids egenart, og retten til liv er samtidig retten til frihet. Høyre mener derfor at hvis vi skal kunne ta vare på den enkeltes frihet, må staten sikre og garantere for våre grunnleggende behov. Politikkens hovedoppgave bør alltid være å sikre frihet, ikke begrense den.
Ansvar
Med frihet, følger ansvar - og man må respektere andres rettigheter. Man må også leve med konsekvensene av valgene man tar. Velferdsstaten er alles forsikring om at vi blir ivaretatt og at staten skal bidra når mennesker ikke er i stand til å ivareta sin egen velferd.
Mangfold
Høyre ser på mangfold som noe positivt for samfunnet. Hvis samfunnet kan respektere at folk er ulike, og at alle lever forskjellig, vil det gi oss alle flere muligheter. Et åpent samfunn vil selvfølgelig alltid inneholde konflikter på grunn av ulikheter, og mulighetene våre kan alltid utnyttes på en bedre måte. Høyre vil derfor ikke kjempe mot utviklingen, men heller være åpne for alternativene mangfold gir. De mener det kun er slik de kan sørge for at det alltid finnes muligheter, for alle og enhver.
Velgergruppe
I 1965 fant noen valgforskere ut at de som stemte på Høyre da, ofte var høyt på den sosiale rangstigen, tjente godt, var urbane, hadde høyere utdanning enn de fleste og ofte jobbet innenfor den private sektoren i Norge.I dag jobber fortsatt de fleste av Høyres velgere innenfor den private sektoren, de har fortsatt høyere utdanning og høy lønn. Den typiske Høyre velgeren er bosatt i tettbygde strøk (faktisk 4 av 5) og de fleste fra Oslo-området.
Partiets kjernesaker
Ved valget i 2001 var skatt og skole de sakene Høyre la mest vekt på. Men ved valget i 2005 var det derimot eldreomsorgen og skole, lagt mest vekt på. Ved valget i 2009 var disse sakene Høyres viktigste saker:Skole
Norge er et land hvor alle må gå minst 10 år på skole, likevel går 1 av 5 ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, og Norge scorer fortsatt lavt på internasjonale tester. Istedenfor å bedre dette, mener Høyre at regjeringen satser på gratis skolefrukt og andre mindre viktige ting.
Høyre vil endre dette, og vil derfor:
Skatt
Skattelette skal være et virkemiddel for å trygge folks arbeidsplasser. Arbeidsledigheten øker år for år, og likevel svarer regjeringen med å øke skattene.
Dette vil Høyre ha en endring på, og vil derfor:
Samferdsel
Norske veier er i elendig forfatning, og trengs å bedres. Vi trenger også flere, bedre og tryggere veier, slik at også færre dør i trafikkulykker.
Høyre vil derfor:
Høyre vil også bedre kollektivtrafikken, og spesielt jernbanen, slik at færre skal slippe togkaosene som har herjet landet de siste vintrene.
Kilder:
Informasjon:__http://www.hoyre.no/artikler/2003/1/hoyres_historie__ (nedlastet 03.02.11, 17.45)
http://www.hoyre.no/artikler/2008/7/dette_er_hoyre (nedlastet 05.02.11, 18.20)
http://www.dagsavisen.no/meninger/article434738.ece (nedlastet 08.02.11, 18.05)
http://www.hoyre.no/saker/trygghet_og_optimisme (nedlastet 05.02.11, 20.19)
Bilder:
http://www.dagbladet.no/valg09/blogg/bjornstaerk/wp-content/uploads/2009/08/Valgkamp-2009-H%C3%B8yre-logo.gif
http://www.handelsbladetfk.no/cache/image/1268/65/erna-solberg3.jpg